Ny dag og nye
muligheter her, selveste 17. mai som vi feirer med champagnefrokost på sengen
eller køya som det heter om bord. Grete har tatt med et lite norsk flagg for
anledningen og veiver vilt med det. Naboene lurer vel på hva vi driver med. Så
fyller vi vann og kaster loss med kurs for Salerno.
På veien dit
seiler vi forbi Minori, Maiori og Cetara, selveste ansjosbyen i Italia hvor vi
hiver ut ankeret og tar jolla til land for en titt og lett lunch. Ingen av oss
liker ansjos, så det blir den ene retten uten ansjos de har på menyen. Den er
nok beregnet på de uten håp om ansjosfrelse eller de vantro som IS- fanatikerne
ville sagt om oss.
 |
| Cetara |
Salerno kalles
gjerne mini Napoli, men det er ikke i nærheten så spektakulært hektisk og
støyende. De har en flott strandpromenade og en ok gamle-by med trange smug og
små butikker og en mer moderne bydel med en bra shoppinggate. Grete får en
anbefaling og vi finner frem til Osteria dei Siponi, en »hull i veggen»
restaurant, drevet av en liten familie. Veldig godt og morsomt sted.
 |
| Osteria dei Saponi, Salerno |
 |
| med vertskapet |
 |
| Salerno gater |
Lørdag går med til
å vaske klær og sengetøy i flere runder med sykkel opp bratte bakker til et
selvbetjent vaskeri høyt oppe i byen. Alle byer her omkring har bratte bakker,
omtrent som Bergen. På vaskeriet møtes all verdens Salerno-mennesker – og vi –
med sin vask og skravler i vei. Og en liten kaffe på hjørnet mens vi venter på
vasken. Lunch om bord, løpetur på promenaden og styrketrening på dekk før vi
rekker mer vask, en kort shoppingrunde og pizza på en livlig plass på kvelden.
Søndag seiler vi sydover
mot Calabria provinsen, mafiaens hjemtrakter. Vi snakker om skinnleggen og
vristen på den italienske støvel. Her et sted i fjellene satt Paul Getty jr som gisselfange i månedsvis på 80-tallet tror jeg, kidnappet av mafiaen. Bestefaren, verdens rikeste mann på den tiden ville ikke betale løsepenger før de skar øret av den stakkars gutten på 17 år og sendte det til bestefaren pr post. Men øret sparte bestefaren for over 50 mill da kravet ble redusert fra $10 mill til $1.5 mill. Han ble jo løslatt, men det gikk visst ikke så bra med gutten. Makan til bestefar!!
Vi bunkrer verdens dyreste diesel i Salerno
(kr 19 pr liter!!) og setter kurs mot Acciaroli, ca 35nm unna. Flott seilas
forbi Punta Licosa. Acciaroli er en søvnig liten landsby hvor havnesjefen
fortsatt er i vinterdvale så vi og et par andre båter ligger longside og helt
gratis. Stedet skiller seg ut ved at alle husene er bygget i naturstein og alt
ser velstelt ut. Mandag og tirsdag har vi to lange etapper på 50nm++ hver for å
komme til berømte Stromboli, en av Aeolian-øyene nord for Sicilia eller den
pittoreske byen Tropea på fastlandet/vristen, alt avhengig av vær og
vindretning. På veien stopper vi for natten i Cetraro, en litt spooky liten by
med en overraskende fin marina. Vi er eneste båt i gjestehavnen og de eneste
gjestene på en lurvete kafe rett utenfor marinaen. Far og sønn åpnet
restauranten kun for oss og serverte veldig god sjømat med god vin til.
 |
| Acciaroli |
 |
| Capo Palinuro |
 |
| Cetraro marina - eneste gjest |
 |
| Eneste åpne restaurant - eneste gjester er oss |
Tirsdag morgen
setter vi kurs mot Stromboli, men endrer snart kurs mot Tropea pga vindretning
og bølger. Flotte seilaser både mandag
og tirsdag med stort sett sol og stø vestavind i passe styrke hele tiden. Det
er fortsatt kjølig for sesongen her, det går mest i langbukse og vindjakke på
sjøen. Grete er sjeleglad for at hun tok med dunjakke, den brukes flittig.
Tropea har en
flott marina, men vi ble advart på VHF om mye sand og grunt vann i innløpet og
ble guidet til å gå babord om bøyer der. Det gjorde vi, men gikk på grunn
likevel da bøyene lå midt oppå sandgrunnen og ikke utenfor. Ledmarkering på italiensk vis! Men sand er
ikke fjell og vi bakket oss av og får ingen skade av denne landkjenningen.
Tropea by ligger 200
trinn opp fra havnen og viste seg å være et sjarmerende sted med en fantastisk
utsikt over havet i solnedgangen mot vest og Stromboli i det fjerne. Vi rusler
rundt, spiser litt og tusler hjem til tidlig kveld etter lang dag på sjøen.
Helt stille på natten.
 |
| Tropea |
Morgentrim og
tøyvask og innkjøp av ny wine cooler og kraftigere fiskestang før vi drar onsdag morgen i 12-tiden med kurs for Stromboli, helt
stille på havet og endelig litt varmt vær. Vi går hele veien, ca 30nm, for motor.
På veien dit ser vi stadige utbrudd fra vulkanen på Stromboli og når vi hiver
anker rett utenfor Scari kan vi også høre buldringen i forkant av hvert
utbrudd, omtrent som en prustende hval. Et mektig skue der vulkanen reiser seg
opp fra havet til nesten 1000m.o.h. med noen små hvite hus i landsbyen
Ficogrande på en liten tunge i nordenden av øya som måler ca 12 km2. Vi tar en tur på land med jolla og spiser bra på
Ingrid’s restaurant med en spektakulær utsikt over havet og vulkanen.
 |
| Stromboli synes på laaaang avstand med sine nesten 1000m.o.h. |
 |
| Ingrid's restaurant |
 |
| Ficogrande ved foten av vulkanen |
Det var her Hollywood-stjernen
Ingrid Bergmann hadde sin romanse med den verdensskjente filmregissøren Roberto
Rosselini i 1949 i forbindelse med innspillingen av Stromboli. Begge var gift
og forholdet skapte stor skandale og fordømmelse verden over. De skilte seg fra
sine respektive og giftet seg, men det hjalp lite på omdømmet. De laget flere
filmer sammen, men alle ble nærmest boikottet og ble økonomiske fiaskoer. Det
tæret på forholdet og i 1957 skilte de seg. I dag er filmene klassikere og
regnes som mesterverk.
Natten ble litt
slitsom da det blåste opp litt og vi drev av, det er dårlig ankerfeste på lava
bunn. Jeg satt oppe en stund og så en stor seilbåt drive til havs. De må ha
fått seg en overraskelse når de omsider våknet. Vi hang så vidt fast på kanten
av stupet ned mot større dyp.
