Torsdag 16. mai
Det er fortsatt
søndag og Erik og Nina kommer i ett-tiden og Grete i to-tiden. Det feires med
champagne lunch om bord.
 |
| Kjempehyggelig å møte Erik og Nina i Napoli |
 |
| Nightcup på bibliotek |
Så fort flasken er tom, tar vi toget til Pompei, ca en
halvtime sydover. Det er utrolig å tenke på at her bodde 10-20.000 mennesker
for ca 2.000 år siden og plutselig var det slutt for de aller fleste, i det
herrens år 79 – begravd i 6 meter aske fra illsinte Vesuv’s utbrudd som varte i
to dager. Pompei var borte vekk helt til byen ble gjenoppdaget i 1748. Asken
«mumifiserte» alt og alle. Fra
utgravingene som startet i 1861 har de funnet ca 1.500 rester av lik i ulike
fortvilte og smertefulle positurer som viser hvor overrasket befolkningen ble
og hvor dramatisk denne hendelsen må ha vært. Og bygningene er utrolig godt
bevart. Til og med malerier på veggene i ett av byens mange bordeller som viser
ulike samleiestillinger til inspirasjon for kundene er godt bevart.
 |
| Colloseum i Pompei |
 |
| Lokaltog til Pompei, skranglete greier, men fort går det |
 |
| Velment veiledning eller til inspirasjon for kunder |
 |
| Gipsfigurer av ofre slik de ble funnet nesten 2000 år etter utbruddet |
 |
| Iiiiiik - Vesuv "koker" i bakgrunnen |
Mandag formiddag
setter vi kurs for Sorrento og har en fin seilas ned dit. Vi ankrer opp utenfor
havnen og lårer jolla, setter på motor og putrer inn til havnen til lunch og
rask sightseing i byen. Vi har planer om uthavn i natt og etter veldig våt
jolletur tilbake til Bijou, setter vi kurs for en av veldig få uthavner i dette
området ytterst på Amalfi, halvøya. Men der er det for mye svell i sjøen så vi
setter kurs for Capri en halvtime unna og ankrer opp utenfor havnen som ligger
nordvendt og i ly for havdønningene. Men værgudene vil oss ikke godt denne
kvelden og det blåser opp stikk i strid med værmeldingen og i nattens mulm og
mørke letter vi anker og søker ro i Porto Turistico i byen Capri. Det ble rolig
selv om vinden blåste godt gjennom natten, men til gjengjeld veldig dyrt. Euro
280 for en kort natt, det er for ran å regne!! På toppen av det hele ble vi
jaget ut igjen på formiddagen pga en seilas og mange båter som trengte plassene
i havnen. Etter en kort tur i byen i kø med for altfor mange turister, kaster
vi loss og drar vår kos vekk fra denne overprisede og altfor hektiske
turistfellen.
 |
| Nina og Erik i fullt driv i Golfo de Napoli |
 |
| Sorrento |
 |
| Porto Turistico Capri |
Vi svipper innom
Capris «tanngard» på sydsiden av øya, et lite parti helt fantastisk kyst med
høye bratte «tenner» som stikker opp i havet, i hvert fall en av «tennene» har
et stort hull – dårlig tannpuss? Så seiler vi østover tilbake til Amalfikysten til
vinden stilner og motrer sakte videre langs denne fantastiske kystlinjen, forbi
Positano og Prajano til Amalfi m med lunch underveis. Voldsom og plutselig vind ved
innseilingen fører til at vi må ligge standby en stund før vinden løyer litt og
havnesjefen slipper oss inn, rett akter i høy fart inn mellom to svære superyachter.
Med god hjelp fra havnesjefen og hans assistent blir vi bundet og bastet fast i
alle bauger og kanter. Service og atmosfære her står i sterk kontrast til Capri.
 |
| Hull i tannen |
 |
| Lunch ombord |
 |
| Positano |
Amalfi er en
trivelig by og vi spiser god middag på Locanda del Marinaio litt opp i
hovedgaten. Ikke rart Ibsen trivdes her og skrev «Et dukkehjem» fra hotell La Luna
litt opp i fjellveggen. Faktisk ligger mye av byen i fjellveggen. Eller det som
er igjen av den. I 1343 førte et jordskjelv til at store deler av byen, som den
gang huset over 70.000 mennesker, skled ut i havet og de fleste innbyggerne
mistet livet. Historien og naturen her omkring er svært så dramatisk.
 |
| Amalfi |
 |
| "Lille Amalfi" |
 |
| Cattidrale de St Andrea |
 |
| Bijou blir liten i dette selskapet |
Vi bestemmer oss
for å bli en ekstra dag og se oss litt omkring. Været er dessverre dårlig men
vi tar likevel en utflukt opp bratte bakker til Ravello med åpen buss – en veldig
våt tur, men fantastisk utsikt der oppe. Vi stikker innom Villa Rufolo med sitt
spennende tårn fra 1200-tallet som nå huser et spesielt utformet museum med overraskende
design og svært avanserte teknologiske løsninger. Litt sånn Ferrari. Vi dropper
den åpne bussen og tar taxi hjem til Bijou. På kvelden fosser regnet ned, lyn
og torden rister båten og temperaturen faller merkbart – vi setter faktisk på
varmeapparatet, tenk det varmeapparat i Amalfi i mai!!!
 |
| Våt busstur opp til Ravello |
I dag torsdag
mønstrer Erik og Nina av for å rekke hjem til 17. mai. De farter av gårde med
ferge inn til Salerno og tog derfra til Napoli. Det var svært så fint å ha de
med noen dager, bare så synd at været ikke har vært helt på topp denne uken.
Grete og jeg bestemmer
oss for å bli enda en dag her og tar bena fatt og tramper opp en bratt skråning
til Pogerola (ca 400m over havet) med lett lunch på Gerry’s pub og ned igjen en
annen smal, bratt og snirklete trapp med stopp på det som ser ut som et asyl,
men som er et flott hotell klistret fast i fjellveggen før retur til Amalfi. En
slags topptur på 3 timer. Litt utslått tar vi en lur og deretter enkel middag om
bord. Kanskje blir det en gelato i byen senere i kveld.
