 |
| Eric mønstrer av |
Mandag morgen, etter at Eric mønstret av, dro resten av oss videre nordover og innover Sound of Jura. Planen var å bruke tre dager inn til Oban, men så ville det ha seg slik at min venn Hallstein er på tur med sin Capraia III og et mannskap på fire rundt omkring her i vesterled og jammen meg er de i Oban omtrent samtidig som vi kommer dit. Snakk om sammentreff!
Vi forserer derfor planen og vil bruke to dager til Oban istedenfor tre. Og derfor ender vi opp i Carsaig Bay denne forholdsvis fine mandagen etter en grei seilas på ca 5-6 timer med bidevind og slør. Bidevind?? Rett fra siden. Slør? Det bør dere vite siden jeg skrev om det i et tidligere innlegg.
 |
| Gustav hviler underveis |
Et frodig og svært så grønt landskap innover fjorden mellom drøssevis av øyer og nesten ingen bebyggelse, men mengder av skotsk sau. Vi passerer de fire søstre på Jura. Ja, bare fire, ikke syv søstre som på Helgelandskysten i Nordland. Men flott likevel med topper her på 500 - 750 meter over havet.
 |
| De fire søstre, Jura |
I Carsaig Bay ankrer vi opp midt i bukten nær de eneste to andre båtene som har funnet frem til samme sted som oss. Ikke mye å se inne på land annet enn en mann med sine sauer, noen få hus, et gravsted og et par forvillede turister inne på en bitteliten brygge som skal på båttur i solnedgangen med en enda mindre plastbåt. De og vi får en strålende flott solnedgang for en gangs skyld. Svært så sjelden kost på disse kanter av verden. Så fin solnedgang at vi etter deilig middag om bord lar oss lokke til å gå en tur på land over denne halvøya ned til Taivallich. Vi tar dingyen inn til mikrobryggen, hilser på turistene og går de 2 km over til den andre siden, beskuer Taivallich, tar et bilde eller to og går tilbake. Ikke spesielt spennende, men veldig fint og fredelig.
 |
| Kveldstemning i Carsaig Bay |
 |
Solnedgang i Carsaig Bay
|
 |
Utefrokost - erre mulig i dette
kalde landet?? |
 |
| Taivallich - ikke verdens navle |
 |
| Ikke mye sommervarme og sol her |
Natten til onsdag ligger vi fint på anker for første gang i år. Den flotte solnedgangen er erstattet av ikke bare gråvær, men nitrist regn. Vi kjører motor hele veien til Oban Bay og ser bare de nære ting på vår vei. Tidevannet er på vei nedover og det betyr motstrøm for oss. Den er ikke så veldig sterk, 1-3 knop, men det sinker betydelig. Strømmen er lunefull og varierer sterkt i styrke og retning og mange steder buler vannet opp i store bobler og lager sterke virvler som drar Bijou hit og dit og ut av kurs selv om vi kjører på Track. Track? Det betyr at båten skal gå til en eksakt posisjon i motsetning til Auto der båten går på en bestemt kurs. På Auto ville vi hatt samme kurs, men havnet et helt annet sted enn der vi skal på grunn av den betydelige avdriften i dette urolige og lunefulle farvannet. Men på Track finner sporhunden Bijou tilbake på riktig linje til den eksakte posisjonen. Smart dame!
Vi sjangler oss gjennom utallige bobler, det blir vel litt som etter noen eller litt for mange champagneglass. Sånn gikk det til at jeg fant på champagne seilas. Dere trodde vel kanskje at vi drakk champagne hele veien, men det gjorde vi altså ikke. Det var slett ikke vær til den slags.
Smart dame! Har dere fundert på hvorfor båter ses på som damer og ikke menn, til tross for at båt er et hankjønnsord og mange mener at båter og biler er (eller i hvert fall var) en mannegreie? En båt er altså en hun fordi: hun må styres av en mann, men i et ubevoktet øyeblikk tar hun makten. Hun kan ikke rigges uten en manns hjelp. Hun bytter navn når hun bytter eier. Hun koster mer i vedlikehold enn hva eieren hadde forestilt seg. Hun må sparkles og males før hun skal ut. Og hun kan i verste fall dra en mann med seg i det store dypet. Jeg vet ikke hvem som har sagt dette, men det stod på svensk. Jeg for min del syns en båt er en hun fordi det er noe vakkert og stilig og mykt ved en båt, i hvert fall en seilbåt. Nok om det.
 |
| Kerrera Sound like ved Oban |
 |
| Oban |
 |
| Oban skyline |
I Oban legger vi til i Oban Transit Marina, midt i sentrum av denne litt større byen med egen jernbanestasjon og mange puber og gode spisesteder. Et utmerket sted for mannskapsskifte. Vi legger oss få meter fra Capraia III som kom hit et par timer før oss og får straks besøk av Hallstein som får tilbud om en ankerdram med oss. Det var veldig artig å treffes her. Etter hvert får vi handlet litt mat og Anne fikser en fortreffelig middag om bord før hele Capraia-gjengen kommer over til en night cup i Bijou.
 |
| Hallstein på ankerdramvisitt, Anne og Gustav |
 |
| Hallstein og mannskap på night cup i Bijou |
 |
| Kerrera Marina |
Onsdag dro vi over Oban Bay til Kerrera Marina på øya Kerrera der Anne og Gustav mønstret av på formiddagen. Tusen takk til Anne og Gustav for kjekt selskap og god hjelp underveis.
 |
| Anne og Gustav mønstrer av |
Jeg blir alene til Ole og Hans Jacob kommer fredag kveld. Alenetiden går som vanlig med til å fikse ting/vedlikehold om bord, jobbe litt på kontoret, planlegge neste etappe, gå en tur og generelt husstell eller kanskje mer treffende, båtstell.
 |
Capraia stikker innom Kerrera Marina for diesel
før de stikker nordover
|
 |
Alenelunch på Kerrera Marinas
hyggelige klubbhus/cafe
 | | Tur på Kerrera |
Sau med fire horn og avkom som ligner mer på puddel! |
Neste uke bringer oss nordover vestkysten til området rundt Ardnamuchan, fastlands-Storbritannias vestligste punkt og Isle of Skye, den nest største av øyene her omkring. Værutsiktene er ikke så bra, vi får se om det blir mulig å få av seg offshore-habitten. Men shortsen kan vi glemme enn så lenge.
