Bangor, Irland – ishavs capitol!! Kaldere land og
by skal du lete lenge etter, men vennligere folk finner du ikke noe sted.
Utrolig at folk kan være så positive og imøtekommende med det klimaet de har
her. Grønt og frodig i den flotte naturen, brunt som f…. og trivelig på den
livsviktige puben. Bra combo! Men mye drittvær.
 |
| Mannskap på plass - Gustav, Anne og Eric |
 |
Antagelig etter middag
siden Gustav drikker melk |
 |
| Bangor marina |
 |
| Bangor waterfront |
Torsdag morgen, etter en heftig vindfull og urolig
natt om bord, kom Davy, en liten tett kar som kan alt om varmeapparater, tilbake
med min reparerte Eberspracher. Ikke så greit uten varmeapparat i disse
grisekalde våte strøk. Det var deilig å få fart på varmeapparatet igjen. Så dro Anne og Gustav inn til Belfast for å se
det fabelaktige Titanic museum, mens skipperen ble mekaniker og benyttet
alenetiden til å bytte både oljefilter og dieselfilter. Vi kan ikke ha et
oljefilter som skrur seg ut som en løs skrue i knotten, så det måtte byttes. Så
dukket Eric opp fra intet, dvs London, dit han visstnok pendler fra Bergen for
tiden. Alt ble feiret med utmerket fish&chips middag på Tom’s Inn.
 |
| På vei nordover - Blackhead Lighthouse ved utlåpet fra Belfast/Bangor |
Det voldsomme været på torsdag gjorde at vi
utsatte avreisen et døgn og det passet jo bra siden vi hadde mye ugjort her i
Bangor. Men fredag la vi i vei oppover kysten i grått stille vær til vesle
Glenarm, en liten landsby med bare to puber, men ingen restaurant. Da ble det
pub besøk der hele bygda hadde samlet seg til fredagshygge ved den kullfyrte
peisen. Kanskje ikke så miljøvennlig, men det blir småtteri mot Titanic som brant
600 tonn kull hvert døgn? 600 tonn!! Riktig trivelig oppvarming til glimrende
middag om bord kokkelert av kyndige Anne etterfulgt av en fabelaktig god Irish
Coffee tilberedt av Eric.
 |
| Glenarm marina med lundcefugl - vi så ingen |
 |
| Glenarm pub med kullpeis |
 |
| Ingen restaurant - god middag ombord |
Lørdag ble en super dag med strålende sol og en
frisk bris fra sørøst, 9-10m/s. Perfekt for kryssing over til Skottland på
slør. Slør? Det har ingenting med islam eller hijab å gjøre. Det er når vinden
kommer inn på båten på skrå bakfra. Det har jeg sikkert forklart før, men vi er
blitt et år eldre og noen har sikkert glemt det. Det ble en superfin seilas med
både capellatak og sprayhood nedfelt, altså helt toppløs Bijou for første gang
denne sesongen. Det ble feiret med musikk og kald pils underveis. Da blir det
liksom helt sommerstemning. Herlig!!
 |
Toppless beauty
|
 |
Toppless beauty
 | Herlig dag på havet
|
|
 |
Anne ratter som besatt
|
 |
Nansen heter denne shuttle tankeren,
på vei fra Balder feltet til engelsk havn
|
 |
| Fornøyd skipper |
 |
| Mull of Kintyre, Skottland |
Men som alltid her borte må seilas times i forhold
til tidevann som gir sterke strømmer den ene eller den andre vei. Vi startet kl
10 for å rekke frem til Ardminish Bay på øya Gigha og velkjente The Boathouse
for en etterlengtet skalldyrsmiddag. Men
prisen å betale var at da måtte vi streve med motstrøm noen timer. Sterk strøm
fra nordvest og kraftig vind fra sørøst blir full kræsj med korte krappe
bråttsjøer som krever aktiv styring. Men
etter hvert snur strømmen og de siste fire timer innover fjorden langs Mull of
Kintyre ble magiske. Flat sjø, stabil båt, over 8 kn i sjøen og opp mot 12 knop
SOG (speed over ground) time etter time der vi «flyr» forbi den ene seilbåten etter
den andre. Det er sjelden kost på Bijou. Flott natur her på vestkysten av Skottland,
men ikke så grønt som i Irland. Vi krysser fingrene for at det betyr mindre
regn i ukene som kommer.
Vel fremme surrer vi litt rundt i bukten og legger
oss etter hvert på en gjestebøye som det er mange av her. En enkel molo stikker
ut fra land ved The Boathouse, men det er litt for grunt der for Bijou. Vi
lårer dingy, monterer påhengs og kommer oss på land for en utmerket skalldyrsmiddag
på idylliske The Boathouse. Gode østers, super krabbe og kamskjell, sånn passe
sjøkreps og herlig fransk vin. Aiai, perfect! Så idyllisk at vi bestemmer oss
for å bli her en ekstra dag, dagen da Gustav blir en eldre herre på 70.
 |
Ardminish Bay, Gigha Island
|
 |
| Bijou lengst ute i Adminish Bay |
 |
Bijou på gjestebøye
|
Natten til søndag på gjestebøye i denne åpne
bukten gikk fint med bare litt skvalping rundt et regnvær i 3-tiden. Søndag
morgen ble det stor frokost med flagg og kort til bursdagsbarnet som
foretrekker å bli tiltalt som jubilant. Skulle derfor tro han ville juble og
glede seg til å bli 70, men det gjør han visstnok ikke. Men jubilanten lysner
opp når vi frister med tur på land, besøk i butikken som bare er åpen i dag fra
12 til 14, hvor de kanskje har sjokolade om er jubilantens absolutte favoritt
blant godtesaker. På vår vei til Achamore Gardens litt syd for landsbyen her finner
vi en liten boks med fristende bakverk hvor det bare er å forsyne seg og legge
penger i en liten «Honesty Box». Der «in the middle of nowhere» finner vi en lokal
bursdagskake for å hedre jubilanten.
 |
Vi venter på vår etterlengtede GT
og skalldyrsmiddag |
 |
| Idylliske The Boathouse |
 |
| Boathouse GT |
 |
| Boathouse skalldyr |
I Archamore Gardens ser vi de mest fantastiske
busker og trær og rusler rundt anlegget og tilslutt forbi eiendommens
herskapshus som er i privat eie. Tilfeldigvis skal herskapet ut på tur i sin gamle
Rolls Royce i det vi passerer huset. Eric, som den noble mann han er, tar av
seg luen og hilser på Bergensk vis. De ble vel litt paff de to i bilen som
stopper for en prat. Det viser seg å
være et svensk par som eier huset der de bor det meste av året, her ute «in the
middle of nowhere». Jaja, hver sin lyst.
Ved kjøreporten inn til eiendommen oppdager vi at svenskene har satt opp et
skilt med norsk og svensk flagg der det står «Viking Embassy». Jaja, det er
ikke bare oljen vår svenskene misunner oss. Men det var jo en morsom greie.
 |
Stående kontor i regnvær under busk
|
 |
Archamore Gardens
|
 |
| Archamore |
 |
| Viking Embassy |
I morgen mandag mønstrer Eric av da han savner så
forferdelig sitt pendlerkontor i London. Takk til han for godt selskap og gode
bidrag både over dekk og under dekk. Vi andre skal videre nordover til Oban etter
hvert og vil savne hans gode Irish Coffees. Vi får se hvordan vi skal klare oss uten.
Tja, det var vel det for denne gang. Det kan jo
passe nå med et nytt innlegg på bloggen.
