 |
| Hummerfiskeren Ole |
Ole har mast i dagevis på å sette min ene
hummerteine med allslags matavfall og det har vi gjort tre netter på rad. Den
har ikke vært brukt på mange år fordi både krabbe og hummer trives best der det
er stein og tang og der trives ikke vårt anker.
Fangsten var ikke nok til å mette så mye som en spurv. Et par
strandkrabber, noen få eremittkreps og et par sjøsnegler, men ingen taskekrabbe
eller hummer. Kanskje ikke så rart, gamle krabbeskall og noen salatblader er
neppe favorittmat for havets prinser og konger. Dessuten trives de ikke så godt
på mudderbunn der vi ligger på bøye. Men det er jo alltid litt spennende å
trekke teiner. Vi gjør det vi kan for å
underholde oss selv når vi ikke seiler på havets dronning.
 |
På vei mot Kyle Rhea med nysnø i
bakgrunnen |
Torsdag dro vi videre sånn ca 12. Vi måtte vente på at strømmen snur nordover i
Kyle Rhea, det smale sundet som skiller Skye fra fastlandet, inn til Loch Alsh
ca kl 14. Da fant vi ut at vi kunne dra fra Isleornsay sånn ca kl 12. Hvis
skipperen kan regne. Det får vi jo håpe på, men jeg har bommet før. Og sånn
gikk detj, no sweat gjennom sundet i slak nedoverbakke, dvs medstrøm. Straks vi
var ute av sundet møtte vi veggen. Et kraftig regnvær og ditto vind kastet oss innover
fjorden mot En Donnan med sin sørgmodige utseende middelalderborg og den bittelille
bukten Totaig på den andre siden av Loch Duich der vi ankret opp for natten.
Borgen er mye brukt i filmer, bl.a. The Avengers, HIghlander, Elizabeth og ikke
minst James Bond – The World is not Enough. Opprinnelig bygget for å beskytte
mot ville vikinger som herjet her omkring mellom 800 og 1250. Borgen ble
tilintetgjort da engelske soldater kom med tre skip og bombet hele greia fordi
en spansk brigade hadde tatt kontroll på borgen og lå i ruiner i flere hundre
år. En fyndig engelsk oberst, Lt. Col. MacRae- Gilstrap, kjøpte eiendommen i
1911 og restaurerte borgen til sin opprinnelige størrelse og form som stod
ferdig i 1932. Den eies i dag av en trust knyttet til familien MacRae og
finansieres utelukkende av billettinntekter og donasjoner. Imponerende!
 |
På tur til Ed Donnan
|
 |
| Koselige Totaig Bay |
 |
| Tursitattraksjonen Ed Donnan castle fra Totaig Bay |
 |
| Stille rolige Totaig Bay i sjelden aftensol |
 |
| Litt uklart - skyldes ikke ankerdrammen |
Etter den sedvanlige ankerdrammen og en
velsmakende varm lunch fikk mannskapet fri og satte av gårde over bukten i
dingyen for å utforske området rundt borgen og kanskje finne noe godt å kjøpe.
Skipperen skriver noen bevingede ord på sin blogg og passer skuta i disse
værmessig turbulente tider. Ingen mat på land, bare en gatevandring og pub på
mannskapet. Men vi har jo mat om bord etter den lange vandringen i går. Så alt
er vel med oss. Og enda bedre for mannskapet som fikk sin revansj da Ole slo
skipperen hårfint i en ny runde amerikaner.
 |
| Kyliakin havn |
Fredag la vi i vei tidlig med kurs for Kyle of Lochalsh etter en natt med til tider sterke fallvinder som holdt skipperen
våken flere timer. Vi snurrer rundt på ankeret i den vesle bukten, men sitter
heldigvis fast. Dagens overraskelse ble av det negative slaget: Havnesjefen i
Kyle of Lochalsh ville ikke ha oss på sin enkle flytebrygge som utgjør byens
marina eller i Kyliakin. Dårlige greier for et sted som presenterer seg som et
utmerket sted for mannskapsbytte. Men vi trosset den vrange havnesjefen, på samme
måte som vikingene sikkert gjorde i eldre tider, og dro inn til Kyliakin, tvers
over den smale fjorden. Han ser oss neppe fra sitt kontor og er heller ikke der
på lørdag og søndag. Vi fant en fin plass på flytebryggen som også presenterer
seg som marina, dog uten landstrøm, men som er fylt opp av fiskebåter og et par
mindre seilbåter som har sett bedre dager.
 |
Fint med båt i hagen
|
 |
Ingen fiendtlig havnesjef
i vakttårnet
|
 |
| 4 m tidevannsforskjell her omkring |
 |
Populære
King Haakons Bar |
Vi fortøyer og styrer på en stund og da vi endelig
er ferdige kommer fiskeren på fiskebåten foran oss og sier at vi ikke kan ligge
der da flere fiskebåter vi komme inn etter hvert. Vi er som sagt vikinger fra
nord og lar oss ikke skremme vekk. Vi skriver en lapp på døren hvor det står at
vi er til lunch på King Haakons Bar og så drar vi vår kos gjennom øde gater til
denne brune puben som ligner mer på en veikro, men som har et så fabelaktig
navn. Og en like fabelaktig serveringsdame som skjeler så sterkt at jeg blir
svimmel av å se henne i øynene. Når hun skjønner at vi er norske vikinger blir
hun så begeistret at hun ber kokken hold av et lass med sjøkreps til oss til
middagstid. King Haakon Bar – what a place!!
Vel tilbake på Bijou er det stille da fiskerne
sikkert har dratt på puben for kvelden og kanskje hele helgen for hva jeg vet. Men
etter hvert kommer det fire flere fiskebåter inn. Vi sitter musestille inne og klare
til å forsvare oss med rubb og stubb, men den ene legger seg inn bak oss og den
andre utenpå der og de siste to rundt omkring.
De bryr seg overhodet ikke om oss. Vi skjønner at fiskerne ikke er vår
fiende, bare havnesjefen og han har vi ikke sett noe til.
Etter en våt ettermiddag på et sted der det ikke
er noe å gjøre bar det tilbake på King Haakon bar og sjøkrepsmiddag hos den
skjeløyde serveringsdamen som ikke var å se. Men en smørblid annen ung dame
hadde fått beskjed og serverte oss et lass med velsmakende sjøkreps. Det var
helt fullt og etterpå trakk vi inn i selve baren der det raskt ble stinn brakke
og etter hvert middelmådig live music, men høy stemning.
Lørdag, siste dag med denne gjengen, dro vi inn
til Kyle of Lochalsh. Der fikk vi endelig sett et bittelite distilleri der de
lager ikke bare whisky må vite, neida, der lager de også vodka, gin og til og
med aquavit. Jeg traff også på en fyr som har bodd her lenge som sa at
havnesjefen ikke var noe tess. Han har til og med stengt av strømmen der
antagelig for å unngå at båtfolk å legge til der. Det er jo fint når alle
pilotbøker og havneoversikter jeg har sett sier at det er gode fasiliteter her
og et utmerket sted for mannskapsbytte. Snakk om pølsevev.
 |
Bijou og lillesøster i Kyle marina
|
Ikke mye annet å gjøre i denne lille byen så vi
tar en taxi til Plocton, ca 15 minutter unna, som skryter av et mikroklima som
gjør at palmer trives der. Palmer!! Et sted der fjelltopper dekkes av nysnø i
juni! Det høres ut som en bløff, men det var faktisk palmer der og riktig så
koselig langs strandpromenaden. Strand og strand, mer mud og tare, men en fin
stor uthavn med mange gjestebøyer. Og et slott selvfølgelig … og et distilleri
selvfølgelig, men der var det stengt med en lapp på døren som sa «gone sailing».
Jaja, vi seilere kan jo skjønne at det er fristende. Det ble en enkel lunch på the
Plocton Hotel og etter en tur til fots hele veien opp til togstasjonen ble det
tog tilslutt tilbake til Kyle og taxi tilbake til Bijou. Skipperen kokkelerte
middag til en forandring, mens regnet til tider øste ned og vinden rev i skuta
selv der inne i en ganske så lun havn. Men
natten ble stille, helt stille.
 |
Palme i kalde Skottland
|
 |
| Plocton "havn" med mange gjestebøyer og ingen brygge |
 |
| Togtur fra Plocton tilbake til Kyle |
 |
| Kyle marina, Kyliakin på Skye i bakgrunnen |
Søndag morgen stakk vi den korte veien over
fjorden til Kyle og jaget en litt arrogant skotte til havs og tok hans plass på
den ene lille flytebryggen her. Ikke mye til marina, men vi ligger fint og bare
noen korte vindkast fra togstasjonen og et bra supermarked. Ole og Hans Jacob
mønstret av etter frokost. De to trakk
vinnerloddet og fikk en uke ombord i den kaldeste og ganske så våte uken i
manns minne. Vi fikk ikke seilt rundt Skye som jo var planen, men vi kom innom
andre artige steder. Litt dumt det, men det
var godt humør på gjengen og vi kom jo frem der vi skulle. Tusen takk for
bidrag og innsats.
