Bijou i Middelhavet: TIMING, TIMING, TIMING

På sjøen igjen. Jeg og mannskapet landet i Brest på mandag til typisk bretonsk vær ifølge flyvertinnen, dvs tett tåke og regn. Samme drittvær som da Grete og jeg dro hjem for to uker siden, men uten den voldsomme vinden heldigvis.

Det blir bare meg og Svein Tore på denne etappen over kanalen og opp til Wales. Håkon (Grønlund) måtte dessverre trekke seg pga problemer med ryggen etter et uhell da han skulle berge en flytebrygge/liten båt under uværet «Hans». Vi ønsker han god bedring.

Men solen skinner etter hvert på glade gutter. De har flyttet Bijou et hakk utover på moloen, men nevner ikke det når jeg stikker innom havnekontoret for å si vei er tilbake. Som om jeg ikke ser det? Hallo? Jaja, pytt pytt. Alt ser bra ut om bord. Vi rekker en enkel middag, fransk fish and chips, på hektiske og hyggelige, men middelmådige Le Tour du Monde i havnen.

I motsetning til siste natten her før vi dro hjem for to uker siden er det vindstille og rolig i havnebassenget og jeg ser frem til en god natt i båten. Men neida, det strømmer på med nattfiskere som babler og babler og babler absolutt hele natten og langt ut på morgenkvisten. Når vi kravler ut av køya i 08-tiden sier jeg fra om at det ikke er greit på etter beste evne fransk vis. De unnskylder seg med at de ikke visste det var noen om bord. De er neppe døvhørte. Jeg banket flere ganger i skroget, da ble det stille – en stund – så gikk kverna igjen. Merkelig med disse sydeuropeerne, de må bable kontinuerlig, kan ikke holde kjeft et minutt. Sukk!

Men vi livner til og starter dagen med en svært enkel frokost, det er jo ikke så mye ombord her etter 14 dagers faste for Bijou. Bare noen knekkebrød og litt syltetøy og en boks norsk leverpostei. Vi kontakter Carrefour som sender en bil for å hente oss til innkjøp av mat/drikke og de kjører oss tilbake, helt ut til porten ved moloen. Sånn var det på veien ned for 5 år siden også. Makan til service!! Alle nattefiskere er glemt og dessuten forduftet fra moloen.

Så monterer vi nytt medbrakt tak i cockpit og code-seil før vi bunkrer diesel og setter kurs for Camaret-sur-Mer. Det skal bli fint med tørr cockpit etter at jeg har skiftet både lekk sprayhood og lekk tak. Det ble en rolig og fin seilas ut til Camaret hvor jeg er for n’te gang og vi får anvist en akkurat stor nok plass longside. De kjenner meg til og med igjen på havnekontoret. Jeg er visst blitt stamgjest her. Det er trivelig her og vi ender opp på Thalasse igjen for en bedre middag.

Onsdag blir vi liggende i Camaret og vente på riktig timing for å ta seilasen over den engelske kanal. Tidevannet og vindprognoser bestemmer. Vi må komme oss rundt Pointe de St Mathieu og opp gjennom stredet mellom Ile de Beniguet og fastlandet like etter høyvann for å sikre at vi har medstrøm og helst ikke for sterk medstrøm. Den kan komme opp i 9 knop! Så fort går sjelden Bijou og da mister vi styringen. På stigende vann, altså før høyvann, kan det bli mye motstrøm og da kommer vi rett og slett ikke fremover. Altså må vi dra på riktig tidspunkt, ca to timer før vi skal passere dette området helst 1-2 timer etter høyvann. Vi kan jo bittelitt matte og regner oss frem til at vi må dra i 6-tiden torsdag morgen. Det er for så vidt fint for da krysser vi forhåpentligvis hovedleden i dagslys. Der går det store skip som tette perler på en snor hele døgnet i begge retninger og vi må «tråkle» oss gjennom det. Torsdag er det også meldt nordøst/østavind som er fint for oss. Men fredag ettermiddag kommer det et kraftig uvær fra syd inn mot kanalen som vi vil komme i forkjøpet. Med start tidlig torsdag morgen skal vi rekke fint frem til England i tide før dette uværet hamrer løs på sydvestspissern av England. Det ligger an til en heftig natt i Newlyn Marina ved Penzance natt til lørdag som blir målet for overfarten istedenfor Islands of Scilly. Jeg kommer meg visst aldri dit, sukk!

Brexit er jo ingen spøk, bare en tragedie. For å seile inn til Storbritannia må jeg fylle inn et skjema og sende inn til britiske myndigheter på forhånd og føre det gule tollflagget i masten inntil tollerne og eventuelt immigrasjonsmyndigheter har vært ombord eller jeg har vært på deres kontor der vi måtte havne. Det har jeg brukt deler av ventedagen her i Camaret på og jammen har jeg ikke fått en bekreftelse med takk pr epost. Da får vi håpe at vi ikke blir sett på som illegale båtflyktninger når vi nærmer oss den engelske kyst.

Vi benytter ventedagen til litt prat med båtnaboer, sjekke værutsiktene, litt kontorarbeid, litt lesing, en middelmådig lunch på en veldig treg restaurant i siste liten før de stenger for sin franske siesta, en tur i byen og en tur opp på knausen utenfor her. Svein Tore tar et bad på stranden og etterpå kutter han de tre stingene på brystet mitt som jeg fikk for 12 dager siden da fastlegevikaren min skar ut en bit for analyse som viste seg å være helt eplefrisk. Kjekt med en helikopterpilot ombord som flyr redningshelikoptre og som kan fikse sånt tenkte jeg. Men det hadde han visst aldri gjort før. Men jobben gikk fortryllende bra. Til slutt en god middag på Styvel, på min siste kveld med Bijou på Kontinentet. Litt vemodig det. Hvordan min Kexit, i motsetning til Brexit, og Kanal overfarten forløper får vi vel si noe om i neste innlegg. Vi ønsker oss selv god seilas og god natt.

PS Ikke så mye bilder denne gang, har jo vist mange bilder fra Camaret i tidligere innlegg. Rekker ikke å plassere/redigere bilder heller, vi må straks i køya vi som skal tidlig opp.