Bijou i Middelhavet

 

DASSLOKK I SEILET

Litt vask og stell før Ole og Mona mønstrer på

Mona og Ole kommer fra hotell og sightseeing i Palma med taxi helt frem til båten litt ut på morran søndag 4. september. De handlet noen godsaker på veien og damene fant litt mer i den meget sparsommelige supermarket i marinaen.  

Mona og Ole ombord

Isla Cabrera

Vi fyller båten på nytt og bestemmer oss for å dra en tur ut til Isla Cabrera etter at jeg har

fått tillatelse til å dra til denne nasjonalparken, men vi har ikke bøyeplass for natten som var fullbooket og det er ikke lov å ankre der.  Grete mener hun kan megle seg til en nattbøye med Kystvakten eller Nasjonalgarden som administrer parken og overvåker de strenge reglene for besøkende, men selv en stjernemegler må gi opp. Det beste vi får til er å «låne» en bøye noen timer for en deilig tapas lunch og et forfriskende bad i de barske omgivelsene der ute i havet. Jeg var jo her i 2018 med Nina. Thea og Stein Erik, hyggelig å se dette spesielle stedet igjen. Trøsten for manglende bøye ble at vi hadde en superseilas ut dit og tilbake til Rapita på kvelden og middag på cafeen i marinaen.

Morgenkaffe ut fra Rapita Marina på vei til Ibiza

 

Kapteinen har studert vindprognoser på PredictWind og bestemt at vi drar til Ibiza allerede mandag fordi det blir vestlige vinder frem til torsdag. Som dere vel har forstått er det ikke så kjekt å seile i motvind når man skal langt av sted. Å stampe seg frem for motor er ubehagelig og seile på kryss øker distansen med minst 30% og en lang dagstur blir da fort en dags og natt tur.

 

Lunch på havet

Blindpassasjer

Fra Rapita er det nesten 70nm, så vi startet tidlig, dvs kl 0700 i østlig vind som senere skulle dreie sørlig og kanskje vestlig på ettermiddagen ifølge PredictWind. Jeg er jo drittlei denne motvinden og gjør hva som helst for å unngå det. Vi fikk noen timer med fin seilas, men så var det slutt ja og det ble mange motortimer inn mot Ibiza på kvelden. Det var ikke mye båttrafikk på veien, men vi så et containerskip, faktisk det første lasteskip vi har sett på denne turen.  

Alle er litt utålmodige, sultne og litt trøtte etter 12 timer på havet og vi legger oss for anker i Cala de Lleo, nær den nordligste pynten på øya. Det var en sånn passe god plass, men vi spiser godt og sover brukbart gjennom natten til tross for litt svell i sjøen og bittelittegrann rulling.  Utpå morgenkvisten dukker en kontrollør opp og sier med sint stemme at vårt anker ligger i posedonia, en type tang/bunngress som er fredet her på Balearene og sikkert i hele Spania. Det er forbudt å ankre i posidonia. Vi var jo klar over det, men i tussmørket kvelden før bommet vi vel litt på sandbunn som vi alltid leter etter. Det er jo bra at spanjolene prøver å ta vare på sitt bunngress. Han ba oss dra med en gang og dro ikke vekk før vi heiste ankeret.

Cala del Lleo, Ibiza

Pta Moscarte, Ibiza's nordligste punta

Gammelt og.....

.....ganske nytt

Dasslokket er borte!!

Da er det tid for å sette dingyen på vannet og teste min nyinnkjøpte påhenger, en Merc 4 HK. Den startet straks og murrer fint på tomgang. På supermarkedet finner vi ikke så mye, men store svarte søppelsekker har de. Så bar det ut til Bijou og opp i masten igjen, denne gang med søppelsekk og masse tape. Jeg har fått tak i en kar i Gibraltar, Tim, som er Raymarine tekniker som hadde et sånt do lokk som passer min modell, riktignok brukt, som jeg kan få kjøpe. Jeg skal jo dit i løpet av kommende uke. Luck happens!!  På kvelden blir det middag på en overraskende god restaurant ved stranden.

Cala Miguel

 

Bijou i Cala Miguel

Det ble en fin stille natt uten rulling. Vi tar dingyen inn til land igjen og handler litt ferskt brød, spiser frokost på en restaurant og finner en fin tursti opp til et av mange gamle steintårn langs kysten her med fantastisk utsikt. Dagens trim.

Cala Bassa

 

Skurkkebaren på Cala Bassa beach club

Onsdag fortsetter vi vår ferd nedover denne utrolige kysten og seiler korte kryss tett på land, helt til Cala Bassa nær Sant Antonio, en av tre byer her på Ibiza.  Vi har booket bord på Cala Bassa beach club, et ganske trendy sted jeg «oppdaget» på turen ned hit i 2018. Kul musikk, flott utsikt, god mat og enda bedre drikke, men overraskende få mennesker til august å være. Kanskje fordi betjeningen gjør alt de kan for å lure sine gjester. Jadajada, vi ble lurt. Vi bestilte en flaske Puilly Fumee til 75 Euro og fikk en til 224 Euro. For sent å sende ut igjen når vi har drukket den opp og fått regningen. Den var jo god, men det var surt og leit og dempet stemningen betraktelig. Vi vurderte å tømme septiken på stranden foran restauranten, men b esinnet oss. Vi er da anstendige mennesker, ikke banditter som noen her kan få som merkelapp. Så trøstet vi oss med en night cup, gikk til sengs og hadde en bra natt ombord uten rulling.

Isla Verda (eller Notre Dame)

Torsdag seilte vi videre nedover kysten, forbi formidable Isla Vedra, som ser litt ut som Notre Dame med to tårn, men uten spir.  Det med spiret er jo slående ettersom ærverdige Notre Dame heller ikke har spir for tiden, etter brannen for noen år siden. Vi seilte til sydsiden av øya med Port Roig som mål, omtrent midtveis mellom Sa Antonio og Evizza, Vi har fortsatt ikke fått havneplass til helgen når Ole, Mona og Grete skal mønstre av og guttegjengen Tom, Nicolay, Eric og Ditlef mønstrer på. Tanken var å kunne fortsette til Evizza eller returnere til San Antonio avhengig av hvor vi kunne få til en havneplass. Men Port Roig, som slett ikke er noen havn, var et stusselig sted og ingen ville bli der. En motorbåt på bøye der var så full av søppel at eieren hadde fylt opp sin dingy med enda mer søppel. Disgusting!

Innemiddag pga varmen ute

 

Vi prøvde en annen plass i nærheten, men det var mye svell og da blir det rulling på natten. Damene streiket og forlangte havneplass. Ved et lykketreff fikk jeg en plass i San Antonio og da bar det tilbake dit til en middag om bord og en helt stille fin natt i vater. Fredag fikk jeg forlenget havneplassen til både lørdag og søndag, kanskje fordi damen i resepsjonen var fransk og jeg kunne briljere med mitt morsmål som gjorde henne glad og føyelig.

 

Cala Conta

Fredag dro vi ut til Cala Conta, en svært fin uthavn og badeplass. Koser oss der hele dagen. Tilbake i havn blir det drink i marinabaren og god middag på trivelige Villa Mercedes nær havnen.

 

Middag på Villa Mercedes, San Antonio

Marina San Antonio

Lørdag mønstrer Ole og Mona av og Grete avslutter sin 2 ukers seilas om bord. Bijou får sitt ukentlige stell og blir ren og fin. Takk for alle bidrag fra mannskapet. Det har vært kjekt å farte langs kysten her på flotte frodige Ibiza med dere. Det blir jo litt tomt når de drar og tre uker til jeg ser min kjære Grete igjen. Jeg prøver å lappe et sykkeldekk uten hell.  Etter hvert kommer Eric, Ditlef, Tom og Nicolay og det blir igjen liv om bord.

Nå begynner adskillig mer krevende seilaser herfra til Gibraltar kommende uke, ca 400 nm, dessverre med en del motvind fra onsdag. To nattseilaser, den første i dag søndag til i morgen til Cartagena der vi forventer å ankomme mandag kveld.  Hasta la vista!