Bijou i Middelhavet

 KJERRINGA MOT STRØMMEN

Så var det gjort!! Vi er vel fremme på Mallorca, men overfarten fra Sardinia til Menorca ble som fryktet ganske tøff. Vi visste det ville bli sterk motvind og en del sjø, men sjøen ble ganske ille. Sinte værguder, eller kanskje klimaguder?, skapte en heksegryte av oppisket vann litt på tvers av store dønninger fra den etterhvert utåndende mistralen. Det var strevsomt, flere ble sjøsyke og kunne ikke bidra stort.

Isola Tuarredda, Sardinia

Vi utsatte overfarten nok en dag, til tirsdag grytidlig morgen, i vakker soloppgang. Vi gikk da nær land flere timer langt opp mot Isola del Corno utenfor Isola S Pietro for å vinne høyde i forhold til vindretningen. Derfra seilte vi rett vest så skarpt vi kunne, men likevel ca 30 grader sør for ideell retning, i stadig grovere sjø før vi tok et slag for å ta tilbake tapte høyder. Kjerringa mot strømmen (eller vinden da).

Idyllisk start på overfarten

Jesus er med??

Fortsatt fine forhold på vei langs land

When the going gets tough (etterhvert)

Han speider etter land

Bijou beveget seg som en golfball i badekaret og fikk mye juling, mannskapet var stille og kapteinen likeså. Det var krevende å lage mat, finne frem drikke, for ikke å snakke om dobesøk. Man må trykke godt ned på doskålen, holde seg godt fast i det som er for hånden for å sikre at det som skal i doskålen havner nettopp der og ikke alle andre steder. Men været var fint og stjernehimmelen vakker. Etter hvert, sånn ca klokken tre om morgenen ble det gradvis roligere. Andre dag på havet ble riktig fin, med mykere sjø og mindre vind, men mannskapet var litt slitne.  Da vi endelig fikk Menorca i sikte ble det feiret med en champis, så ble det middag på havet før solen gikk ned og vi etter hvert fant frem til Cala Taulera utenfor Mahón på Menorca i det svarteste bekmørket. Der var det trangt, men vi fikk smøget Bijou inn mellom noen båter, kastet ankeret på vannet, satte til livs en velfortjent ankerdram og stupte i seng etter 40 timer på havet. 

Torsdag morgen bar det rett til Mallorca. Det var leit vi ikke rakk en dag eller to på flotte Menorca. På avstand kunne vi se f.eks. Cala Porter med sin berømte hulebar med de svært svake drinkene til svært høye priser, men med svært god stemning i solnedgangen. Jeg har jo vært der, så meg er det ikke synd på. For mannskapet derimot ble det en «missed opportunity». For ikke å snakke om de flotte små buktene med det mest asurblå vannet man kan tenke seg og som kalles cala, kanskje fordi det passer så fint å drikke en kald cava i en slik lekker cala.    

Det ble motor hele veien til Mallorca, på stille hav og rett til Costa de los Pinos, en småbåthavn der vi ikke kunne gå inn, men fikk satt Boris og Erik på land i en meget lekk dingy for å handle litt mat til sultne mannskaper. Det er jo ikke greit når vi 5 må dele 4 gjenværende brødskiver. På grunn av forsinkelsene gikk vi nesten tom for mat der ute på havet, men Minouche gravde frem det utroligste fra kjølsvinet og andre lure lagringssteder så vi fikk da i oss litt av hvert. Men feite pølser og noe som enten var kylling eller kalkunfileter fra den lokale mercato i Porto los Pinos ble som et herremåltid.

Så la vi oss til i Port Vey rett bortenfor, skjønt det er ingen havn, bare en lang flott strand rett ut mot havet i syd.  Der lå vi fint gjennom natten i den svake brisen fra øst.  Etter morgenbad bar det sørover til Porto Colom fredag formiddag i fin frisk bris og med fulle seil. Der hadde vi booket havneplass. Det sies at byen er oppkalt etter Colombus og noen påstår han ble født her. Historikere sier at det finnes indisier på det, men ikke sterke beviser og det er derfor ikke fastslått at det stemmer. Nok om det, Porto Colom er en hyggelig by med alle fasiliteter. 

Porto de Los Pinas

Innløpet til Porto Colom

Det var godt å endelig komme til en marina med både strøm og vann og få litt landkjenning etter fem døgn i sjøen. Kapteinen var opptatt med å finne lappesaker til dingyen mens mannskapet spiste lunch på restaurant før Erik og Kjersti mønstret av. Jeg syklet mange kilometere for å finne en bra maritim utstyrsbutikk. Det fant jeg og litt senere fant jeg en like bra forretning et par hundre meter fra der Bijou ligger. Jaja, frem og tilbake er like langt og inn og ut er like trangt for å sitere Ibsen fra Peer Gynt. 

Noen har rømt skuta og noen ordner opp på skuta mens kaptein og co-kaptein spiser en bedre middag på Michelin noterte Sa LLOtja, en veldig god og hyggelig restaurant ved havnen som avslutning på første strekk på vei til Lisboa. Takk til mannskapet som bidro til at vi har kommet oss hit til Mallorca. 

Nå blir jeg her og surrer rundt på Mallorca halvannen uke med min kjære Grete som kommer i dag lørdag og noen venner som kommer og går, akkurat som damene i sangen «Jenter» til De Derre. Ikke sånn å forstå at vi skifter ut venner eller at de settes på dør eller bare forsvinner. Neida, vi setter stor pris på alle våre venner og gleder oss til nye om enn mindre opprørte opplevelser på havet og på land.  

Det var det for denne gang. God natt.