Ren frelse

 

Det var godt med en «ligge stille» dag her på koselige Portosalto med trøblete rygg og bare slappe av.

PortoSalto, Lipari

Stor stas å få Ole om bord i 18-tiden. Han kom med hydrofoil fra Palermo hvor han egentlig skulle mønstret på, men jeg ligger noen dager etter skjema og da kom han meg i møte her på Lipari Island, den største av de Aeoliske øyer. Det ble feiret med en GT og en ganske god fiskemiddag på Trattoria dei Vitoli i Lipari Town.

Onsdag morgen var det på’an igjen, med en rask svipptur innom Guardia Costiere for å oppdatere mannskapslisten. Litt av et styr – nok en gang – men vi kom oss av gårde i 8-tiden. Vi hev opp seilene i sundet mellom Lipari og Vulcano i akkurat nok vind til å seile slør (vind på skrå bakfra for de uinnvidde). Men den avtok ganske raskt og det ble motor hele veien til Cefalu, ca 8 timer og 50 nm.  

Litt nedtur med så mye motor/lite seiling. Men ikke så ille at det ikke er bra for noe. Flat sjø ga muligheter for et forsøk på å reparer gummibåten som går opp i limingen. Gummibåten fra Maritim er noe billig dritt!! Ole fikk tak i PVC lim i Palermo og vi bruker et par timer på havet til å lime flere meter skjøter på gummibåten hvor limet har løsnet. Det skal tørke et par døgn, så får vi se om jolledritten kan flyte uten å ta inn vann.

Ole limer gummibåten

Cefalu ser ut som en spennende by under en spektakulær klippe og med en lang fin strand der vi parkerte Bijou på anker. Ja jeg tar sjansen på en ny natt til ankers. Her er det flott sandbunn og ganske så flatt og ankeret sitter godt med en gang. Vi feirer ankomst med et bad i 27 grader og et glass rosè og litt Paracet/Ibux for den skrøpelige kapteinen. Det er bra jeg har fått om bord en fokkeslask som er både stor og sterk og båtvant og som kan gjøre det meste. Uten gummibåt blir det middag om bord og ellers en ganske rolig natt og morgen før vi setter kurs mot Palermo.

Cefalu

Bijou blir liten med Ole ombord

I svak medvind går vi for motor hele veien til Palermo. Vi renner snart bort i varmen og lengter etter litt bris som kan kjøle ned en stakkar. Ikke at det er synd på oss, vi bare drømmer om litt kulde.  Palermo er en stor by med ca 1 mill innbyggere i området. Jeg som trodde det var en liten by full av skumle mafioso, men neida. Ikke en Corleone å se noe sted. Men de opererer kanskje i det skulte. Ambulanser hyler seg gjennom gatene hele tiden. Kanskje har de plukket opp en stakkar eller tre som trosser lederskapet og har fått et blodig hestehode i sengen som advarsel om verre ting. De som har sett Gudfaren 1, 2 og 3 vet hva jeg snakker om. De andre kan jo lure på hva blodige hestehoder har med saken å gjøre.

Innseiling til Palermo

Mange flotte bygninger i Palermo

Riktig så trivelig her og vennlige folk. En lokal kar på nabobåten gir oss tips om et bra spisested, Gagini, der vi spiser en utmerket sisiliansk middag på kvelden etter en stor handlerunde på det lokale og velutstyrte supermarkedet og selvsagt en italiensk gelato i varmen. Natten blir stillestående og het. Svetten renner, og lensepumpen går i ett sett (bare kødder).

Gagini, Palermo

Dagen derpå blir ren frelse. En fin bris fra nord gir en flott seilas hele veien til «den ytterste nakne ø» som det heter et eller annet sted, i dette tilfelle Capo San Vito, på Sicilias nordvestlige hjørne.  Et sjarmerende sted med en spektakulær klippe som kan minne om Gibraltar. Her var planen å spise en pølsemiddag om bord. Ole er glad i pølser. Men vi lot oss friste av to sprell levende langouster vi fant på det lokale fiskemottaket. De ble behørig kokt om bord og lagt på is til avkjøling. Kongemåltid!!

 

San Vito 

San Vito Marina

Værutsiktene er slik at vi bør komme oss over til Sardinia jo før jo heller. En kraftig mistralvind er på vei ut fra Rhone-dalen i Frankrike og den vil treffe Sardinia på mandag ettermiddag. Sånne illsinte franske varianter av Zevz’ vindsoldater vil vi ikke legge oss ut med. Det betyr arrivederci Sicilia lørdag og benvenuto Sardinia søndag. Hvordan det går får jeg skrive om i neste innlegg.