FLERE PERLER OG SNIPP SNAPP SNUTE …….

Siste etappe på denne eventyrlige langturen til allsidige og spennende Middelhavet og tilbake til storslåtte og vakre Norge og siste innlegg på denne bloggen. Det kommer litt sent for det ble jo litt festivitas i forbindelse med hjemkomsten. 

Tom og Boris

Mandag morgen for en drøy uke siden la vi i vei fra Kristiansand, Tom, Boris og jeg, etter hyggelig treff og felles middag på Hos Moi med Charles, Eva og Per på tur i sin seilbåt «Wifa«. Det var lite vind og vi gikk for motor gjennom Blindleia – der fiffen holder til – opp til Brekkestø. Der må jeg ut i havet da broen lenger nord i Blindleia er for lav for Bijou. Mye fiff og mange flotte perler på en snor eller hytter langs denne til dels trange og grunne kanalen. 

Du seiler omtrent gjennom huset til folk og fe eller fiff. Rene sommer idyllen. Fra Brekkestø setter vi storseil og Code-seil og seiler mot Koster for å få Code-seilet til å stå i vinden som etter hvert blir ganske så fin. Stå i vinden?? Det er mye som skal stå, men ikke et seil. Seiler man for høyt mot vinden blafrer seilet og seiler man for lavt kan det også blafre. Da får man ikke vind inn i seilet som gir kraft til å flytte båten fremover. I mangel av et bedre uttrykk sier vi at seilet står når vinden blåser inn i seilet og gir den kraften vi søker. Det var dagens leksjon om seiling. 

Blindleia

Blindleia

Lunch ved Brekkestø

...... på en snor

Som perler .......

Skipper til rors

Vi skal jo slett ikke til Koster, så langt der ute på havet jibber vi, eller kuvender på folkemunne, med kurs for Torungen Fyr ved innseilingen til Arendal. Flott seilas i lettskyet vær. Kuvending?? Merkelig uttrykk for å svinge båten med vinden der ute på havet. Aner ikke hvor det kommer fra. Kan derfor ikke gi en vettug forklaring eller leksjon om kuas bakdel og dens betydning for seiling. Nok om det. 

Bijou sett fra Askerøya ved Lyngør (foto: Gustav)

Tom og Boris har Torungen Fyr i sikte

Hanne Sofie, Asle Jon, Rolf Olav, Boris, Tom, Tora

Vi ankrer opp ved Mærdø, en liten fin perle av en øy utenfor store langstrakte Tromøya. Vi har så vidt fått i oss ankerdrammen da vi får besøk av seilfrelste Hanne Sofie og Asle Jon, tidligere og ivrige mannskaper på Bijou, med et vennepar i sin rib, dvs en lånt rib. De har med rosevin og bra var det da vi var tomme. Men vi kunne by på snacks. Det ble et hyggelig gjensyn og en deilig aperitiff om bord før de stakk sin vei. Vi derimot ble om bord og spiste middag kokkelert av skipperen. Nydelig varm kveld i cockpit og helt stille natt på anker. 

Middag ombord ved Mærdø

Sjarmerende Mærdø i kveldsol

Tidlig morgenstemning ved Mærdø

Tirsdag dro vi kl 8 da målet var Stavern, ca 52 nm nordover. Og nm står for? Det vet dere vel etter alle disse blogginnleg-gene. Det strålende været fristet mann-skapet til en rask dukkert før vi dro. Så heiste vi anker og straks  etterpå kom storseilet opp på vei til havs med frokost underveis. Der ute rullet vi ut Code-seilet også. Fin vind allerede fra morgenen og vi kunne seile rett mot Rakkebåene utenfor innseilingen til Stavern. Strake veien i fin fart. Med Code-seilet gjør vi 6-7 knop, men vi gjør en knop mer i vannet. Har vi da medstrøm eller motstrøm kjære venner? Det kan dere jo gruble på. 

Det ble en fantastisk fin dag på havet med god lunch underveis. Vel fremme la vi til longside på gjestebryggen. Vi ville spise på Losen, men den var stengt! Det var i det hele tatt svært stille i Stavern, virket nesten som de hadde stengt ned for vinteren. Sånn kan det jo ikke være i begynnelsen av august? Jaja, vi fant da frem til Smak, en koselig restaurant ved havnen som hadde bra mat og fin sommer stemning. Etterpå lette vi etter en pub med TV for å se 1500 m finalen i OL, men fant ingen pub. Men Tom ordnet opp og raste inn i baren på velkjente og litt ærverdige Wassilioff hotell og der var det TV. Det gikk jo ikke så bra for Ingebrigtsen, men for oss gikk det riktig så bra med en drink i baren. 

"Motorvei" til Stavern

Lunch til havs

Tom til rors ved Stavernsodden Fyr

Kveldsstemning i Stavern

Middag på Smak

Boris til rors

Onsdag var nok en dag med sol og enda bedre seilevind. Ivrige mannskaper sørget for at vi kom oss av sted allerede kl 9. Vi krysset ut mot Svenner Fyr og deretter strøk vi østover mot Hvasser noen timer. Nydelig å se igjen alle disse naturperlene på vår kyst og kjenne på at vi nærmer oss Oslo. Som et plutselig stjerneskudd fikk vi den lysende gode ide å stoppe på Hvasser for å kjøpe skalldyr i fiskeutsalget på bryggen der. Ned med seilene og inn på fiskebåtbryggen bare et fiskekast med stang fra butikken. Og der fant vi flotte sjøkreps, men dessverre ingen taskekrabber, bare landkrabber og de kan vi jo ikke spise. 

Lekker seilbåt på motsatt kurs passerer Svenner 

En lysende ide?

Sandøysund ved Hvasser

Så bar det videre oppover fjorden i vakre myke Tjøme-skjærgården med bare Code-seil og litt enkel lunch på vår vei til fine Evjesund. Enkel lunch? Boller og tebrød og en banan. Der ble det et kjempehyggelig gjensyn med Aine og Percy på sin nyanskaffede Halberg Rassy 43 «Zella» som de har seilt fra Stockholm. Aine og Percy fra Irland møtte vi i Sable d’Olonne på vestkysten av Frankrike i fjor sommer og de bor i Howth, like ved Malahide der Bijou overvintret sist vinter. Aine passet på Bijou gjennom vinteren. Og her var de i Evjesund!! Jeg visste jo det fra AIS og Marine Traffic appen, men likevel gøy at det klaffet så bra med timingen. Det ble en lang drink om bord på Bijou før regnet jaget dem tilbake på sin egen båt og vi satte til livs våre dyrebare sjøkreps og annet snadder. Nok en herlig dag på havet og i den fantastiske norske  skjærgården. 

Fin seilas gjennom Tjøme skjærgården

Zella på anker i Evjesund

Percy og Aine til drink i Bijou

Gode kreps og krabbe fra Hvasser

Det er en underlig følelse å være tilbake i disse trakter etter så mange år i maritim utlendighet. Litt uvirkelig og fjernt, og samtidig så nært og kjært. Siste kveld på Bijou på langtur, er det mulig? Virkelig? Ok, ikke helt siste natt for jeg skulle jo bare til Snarøykilen og det er i Bærum, ikke i Oslo. Turen er ikke over før jeg «lander» på Dronningen på Bygdøy, Bijous nye hjemmehavn i KNS sin marina, der jeg startet for 6 år siden. 

Torsdag var det like fint og frisk vind fra syd – perfekt for en god lens innover fjorden til Snarøykilen. Men først ble det morgenbad på Tom og Boris og deretter frokost med egg og bacon. Mmmm! Så ble vi invitert på morgenkaffe om bord på Zella og det kunne vi selvsagt ikke takke nei til. Og hva serverer irlendere til kaffen?? Rosinkake bakt med en dash irsk whisky! Fortreffelig – en fin start på dagens tur innover Oslofjorden med storseil og spridd fokk. Jeg har vel snakket om spridde seil før, men da står altså storseilet ut til den ene siden av båten mens forseilet settes ut til motsatt side med hjelp av en spristang eller bom. En slags spagat. Det gir mest mulig seilflate mot vinden og størst fart, men krever stødig hånd på roret. Og er man ikke så stødig kan man jo la autopiloten overta. Gullholmen/Jeløya, Filtvedt, Drøbak/Oscarsborg, Nesoddlandet, Vassholmen og til slutt Geita sklir forbi. Det er jo bare tøv, det er jo omvendt, Bijou som sklir forbi. Som en sakte film på kino. 

Drøbaksfjorden

Drøbaksundet

Snarøya

Indre Oslofjord

Oslo i sikte

Tom blir rodd i land

En sånn seilas gir ro i sjelen, men samtidig en opplevelse av fremdrift som pirrer nysgjerrigheten. Vi vet jo hva som kommer etter utallige seilaser inn og ut av Oslo fjorden, men noe er kanskje forandret på 6 år? Neida, alt ser ut som det alltid har gjort og det kjennes godt. Det tar jo sin tid selv om vi gjør 6-8 knop i fin bris innover. Men plutselig er vi der og cruiser inn Snarøykilen og til min gode gamle bøye der Ynglingen til Erik og Nina er parkert for tiden. Men den er sikkert bare glad for å få litt selskap. Hun er jo ikke så stor og lar seg lett parkere langs Bijou. 

Det var rart å ligge der igjen, men veldig fint også. Ble det en ankerdram mon tro? Det kan jeg faktisk ikke huske. Litt rydding, pakking og vask så bar det av sted i dingy inn til Ankerbrygga på land der min kjære Grete kom for å hente oss. Tusen takk til Tom og Boris for flott selskap og god hjelp på denne nest siste etappen til Oslo. 

Bijou på bøya i Snarøykilen
med Ynglingen

Kveldsstemning i Snarøykilen

Fredagen og lørdagen gikk med til å sette sjøbein og forberede hjemkomstfesten før den aller siste etappen inn til Dronningen. Man gynger jo litt etter mange dager på sjøen og jeg sjanglet litt rundt og måtte altså «sette sjøbein», dvs plassere føttene litt skrått ut for å holde balansen når jeg beveget meg rundt omkring. Det går jo over, akkurat som magesjau, dårlig humør eller regnvær. Det går alltid over. 

Så kom den store dagen, søndag 11. august. Etter mye bæring av kasser med klirrende flasker inn på KNS lokaler var det tid for pynting av Bijou til den store anledningen. Og riktig så fin ble hun, med god hjelp fra Pernille, Erik og Axel. Selv om hun er møkkete og sliten i skrotten etter mange år på tur. Mange kom bort i sin båt og lurte på hva vi drev på med og en fyr, kanskje en sånn Blindleia fiff? spurte sågar om jeg hadde fått lov til å legge meg på den bøya. Jeg svarte høflig at det var min bøye, men at jeg hadde vært bortreist en del år. Og da var det selvsagt greit. Jeg er vel fremmed mann i hjemmehavn etter så mange år borte fra bøyen min. 

Pernille 

Axel og Erik

Så drar vi innover mot Oslo i strøken vind, men uten seil da masten er full av blafrende flagg og timer ankomsten til rett etter at den nesten 70 mann sterke velkomstkomiteen står klar på bryggen. Du verden for et syn der vi glir sakte inn til bryggekanten! Det var stort, megastort! Kjente ansikter med store smil, et glass i den ene hånden og mange med flagg i den andre hånden i et absolutt fantastisk sommervær. Etter hvert fikk vi fortøyd Bijou og skipperen og mannskapet på denne sjarmør etappen fikk et glass i hånden. Og skipperen fikk veldig mange gode klemmer. 

Dronningen i sikte

Vi klargjør fendere 

Oioi, velkomsten står klar og bare få metre igjen

Vi legger til kai

Så var det nok en glimrende ide fra noen at alle som har vært mannskaper på turen skulle komme om bord for et nesten komplett mannskaps foto og en video, ca 60 personer. Aldri har det vært så mange om bord på Bijou og aldri har hun hatt så mye slagside helt uten vind i seilene. Men det gikk bra og vi fikk noen uforglemmelige bilder – alle om bord, som perler på en snor. 

Alle mann på dekk..........

...... kantrer nesten

Oioi for et bilde - alle fremmøtte mannskaper ombord

Etterpå ble det fest på klubblokalet med strålende oppvarting fra A-Li Drabanten, flotte lysbilder av alle mannskaper i aksjon på Bijou - stor takk til Nina for det, noen fine taler fra Boris og Charles og Grete, noen fine gaver og mye prat om opplevelser fra turen og sikkert mye annet skvalder. For meg så det ut som mannskaper og partnere hadde det fint og da er jeg jo strålende fornøyd med denne avslutningen på min årelange seilerferd til Middelhavet og tilbake hit til Oslo.

Mange klemmer
på kapteinen

Anne, Erik, Pernille

Helene, Eric

Mye god mat fra A-Li Drabanten

Fin stemning i KNS klubblokalet

Takk til alle mannskaper underveis og takk til alle gjester sist søndag for at dagen ble en stor opplevelse for meg. Og takk til alle som har fulgt med på bloggen og gitt meg gode tilbakemeldinger som har inspirert meg til å skrive og redigere i timevis på hver etappe. Det er mange minner å holde styr på og det er ikke plass til alle i et aldrende hode, men jeg mistenker at mange har lagret seg i magen som har fått en kul. Men der blir det snart ikke plass da kulen skal vekk. Og da er jo bloggen god å ha. Der kan jeg stable alle minner for evig tid. 

Snipp snapp snute – så var eventyret ute. Salut!

I mål - endelig hjemme😊