søndag 14. oktober 2018

Damelaget




My, Anne, Ann-Kathrin, Siri og Grete foran



På tur med denne gjengen – er det ok for en kaptein eller??😁😁

Om alle måper fra mastetopp til kjølsvin ved innseiling til Bonifacio, så er det «nothing» sammenlignet med hakesleppet som bare brer seg med sjokkartet hurtighet i de italienske mannefjeser når jeg seiler forbi. Riktig så festlig å se den selvsikre skråkjekke italiener bli lamslått og helt fortvilet målløs, hehe!!









Trond - på dametur
Men jeg har heldigvis en mann til ombord, det trengs for å håndtere denne damegjengen og er fin å ha når det friskner til med regn og blæst, som det visst skal bli en del av denne uken – dessverre. «Vi får se» sa den blinde – «hva sa du?» sa den døve – «stillestille» sa den stumme – «gi f......» sa den sanseløse. Det får bli som det blir.










Vi har sol idag og ligger på bøye ved Stillehavs-atollet og later som vi er nettopp der.....og nyter denne kanskje siste soldag denne uken. Det blir jo litt rosèvin av sånne mørke utsikter, og nettopp derfor er vi litt i siget og bader og drikker og spiser og babler hele tiden, i frykt for at dette fantastiske stedet skal forsvinne fra jordens overflate såsnart skyene og regnet setter inn. Men sånn blir det jo ikke, det er bare alminnelig menneskelig hysteri. 

Vi koser oss med det vi har, blir her kanskje over natten,  og så får all verdens mørkemenn og vannkanoner bare komme og hamre på vårt dekk til ingen nytte.

Sånn er det her
Sånn har vi det her