tirsdag 5. september 2023

ETTERPÅ - OG LENGE FØR NESTE GANG


Bijou er godt parkert her i Malahide marina, men også på farten hele tiden, faktisk 2-3 knop forover og så 2-3 knop bakover og så forover igjen og bakover igjen i en uendelig rotasjon.  En slags dans med tidevannet – to frem og to tilbake - i døgnet. Om bord merker jeg ikke så mye til dette, hun ligger merkelig stille mens vannet «farer» forbi den ene eller den andre veien.  Fascinerende greier.























Når tidevannet synker blir kanalen til en elv. Vi kom oss vel inn/opp til marinaen og vi satser på å komme oss vel ut/ned igjen til havet til våren. 



Årets seilas har vært spennende og flott og variert. Totalt 1.650 nm og 39 havner langs Portugal, Spania, Frankrike, England og Irland over 12 uker, hvorav 9 uker med seiling med i alt 20 mannskaper, meg inkludert. Som i Middelhavet er det dårlig med gode uthavner på Atlanterhavskysten. Bare tre ganger har vi ligget for anker og to ganger på bøye i havn. 

Det er vanskelig å huske alt jeg har opplevd på veien, men da er jo bloggen fin å ha som minnebok. Mye fin seiling med nye seil, mange gode opplevelser på havet og i havner med familie og hyggelige mannskaper, og noen utfordringer underveis. Særlig utfordrende forhold i England og Irland på grunn av store tidevannsforskjeller og som følge av det sterke strømmer i Kanalen og Irskesjøen - og mer vær. 

Det er tid for å legge inn årene, eller mer passende, ta ned seilene og klargjøre Bijou for vinteren.  Den siste uken har gått med til nettopp det. I tillegg til seil er det motor service og konservering, vaske sengetøy, håndklær og fender trekk, spise seg ut av båten og kaste alt som ikke tåler vinter lagring, sikre fortøyninger og tauverk i riggen, spyle båten med ferskvann og sjekke for skader og rust anløp, pusse og gnikke litt her og der, støvsuge og vaske innvendig, ta inn løst utstyr, ta ned nye og sette på gammel sprayhood og tak, avtale vedlikehold/reparasjoner med seilmaker og verft, skrive huskelister, m.m. 

Men det blir litt tid til å se seg omkring også i denne sjarmerende byen som er større enn man får inntrykk av - hele 30.000 bor visst her ifølge en taxisjåfør. Flotte turstier langs kysten og på strendene her, hyggelig lite sentrum, og slott som jeg ikke har sett og et tog museum med en imponerende modelltog bane som jeg har sett.  Jeg visste ikke at Irland bygget verdens første jernbane for passasjerer på 1830-tallet fra Dublin til et eller annet sted og like etter en toglinjer hit til Malahide. På 1920-tallet hadde de tog overalt her i landet, over 5000 km.  

 

Nedover kanalen


Oppover kanalen




Malahide togmuseum






Aine på besøk

Sånn går no dagan her før jeg flyr hjem på onsdag. Therese på havnekontoret får en nøkkel til båten i tilfelle det blir behov for å komme seg inn. Grete og jeg traff også på et par med båten "Hair Raiser" fra nabobyen Howth som heter Aine og Percy da vi lå i Sable d’Olonne.  Aine tilbød seg å se etter Bijou fra tid til annen og var innom her til en kaffe på lørdag. Det er jo svært så hyggelig og snilt av henne.


I år lar jeg Bijou ligge i sjøen denne vinteren. Det er stort sett over 0 grader her og slett ikke is på vannet og snøvær bare en sjelden gang. Sist det lå snø på bakken her var i 2018 ifølge Aine.  Fukt og kondens derimot er en utfordring, så avfukter må til. Det har jeg heldigvis.  Så dette skal vel gå bra.


Bijou på flaske - gave fra Hanne Sofie

Da stenger vi bloggen for i år i håp om at noen har hatt glede av den. I høst lager jeg bok av den som i tidligere år. På gjensyn til våren når neste års seilas skal bringe «gullet hem» som de ville sagt i Bergen, men jeg får vel heller si «Bijou hjem».